Politikk

Politiske partier

Sosialistpartiet (Partido Socialista - PS) vant valget 27.september 2009 med 36, 56 % av stemmene, men oppnådde ikke majoritet i parlamentet. PS må derfor danne ad hoc parlamentariske koalisjoner til høyre og venstre fra sak til sak. Denne situasjonen kan føre til mindre politisk stabilitet enn det som var garantert under den forrige PS regjeringen med absolutt flertall.

Det største opposisjonspartiet er det sosialdemokratiske partiet PSD (Partido Social Democratico), som til tross for navnet er et sentrum-høyre parti. PSD og PS har til sammen som regel fått 75-80% av stemmene ved parlamentsvalg. PSD har, siden tidligere statsminister Barrosos regjeringstid (2002-04), vært preget av indre splittelser. Den sittende lederen, Manuela Ferreira Leite, ble sterkt svekket av at partiet gjorde det såpass svakt under parlaments- og lokalvalget og forventes derfor skiftet ut på en ekstraordinær partikongress i mars. Ytterligere til høyre finner man det kristenpopulistiske partiet CDS/PP (Partido Popular) som gikk sterkt frem ved forrige parlamentsvalg og oppnådde historiske 10, 43 %.

Venstresiden i Portugal er representert i parlamentet ved Kommunistpartiet/De Grønne (CDU - Coligação Democrática Unitária), som er det største kommunistpartiet i Vest-Europa med 7, 86 % oppslutning ved siste valg. Kommunistene spilte en sentral rolle i Nellikrevolusjonen i 1974, og appellerer derfor fortsatt til spesielt eldre velgere på venstresiden. Venstreblokken (BE - Bloco de Esquerda) er et nyere parti som særlig har oppslutning hos yngre intellektuelle venstreorienterte velgere. BE gikk også sterkt frem ved forrige valg og oppnådde 9, 81 % av stemmene, og en fordobling av antall mandater i parlamentet.

Statsoverhodet i Portugal er president Aníbal Cavaco Silva. Cavaco Silva var statsminister for flere PSD-regjeringer i perioden 1985-1995 og ledet Portugal inn i EU. Han er Portugals første president fra høyresiden i politikken. Cavaco Silva var lenge landets mest populære politiker, men etter en offentlig krangel om avlytting av presidentpalasset har han falt sterkt i popularitet, men han forventes likevel å være en sterk kandidat til presidentvalget i januar 2011. Presidenten har iht. konstitusjonen en rekke politiske fullmakter; som å skrive ut nyvalg, utnevne statsministeren og nedlegge veto mot lovforslag. Presidenten er øverste ansvarlig for de militære styrkene. I tillegg har han en ikke ubetydelig uformell makt til å påvirke den politiske dagsorden ved å kunne uttale seg offentlig om dagsaktuelle spørsmål, noe Cavaco Silva jevnlig benytter seg av.

Innenrikspolitiske forhold

Portugal står i 2010 foran en periode med noe lavere politisk stabilitet og mer begrenset politisk handlekraft. Sosialistpartiet (PS) vant valget i fjor høst, men mistet sin absolutte majoritet i parlamentet. Socrates II-regjeringen vil derfor måtte søke støtte fra ulike partier fra sak til sak de kommende årene. Mindretallsregjeringen har hittil fått gjennomslag for to sentrale saker; en revisjon av ekteskapsloven og reformer i utdanningssektoren. De fikk også gjennomslag for statsbudsjettet i parlamentet.

Tilliten til regjeringen er imidlertid svekket blant annet på grunn av statsminister Sócrates’ behandling av media, anklager om ”pressesensur” og kontroll av viktige mediekanaler. Dessuten er statsministeren, nok en gang, anklaget for å være innblandet i en stor korrupsjonssak (”Face Oculta”). I tillegg har et kontroversielt lovforslag om finansieringsordninger for de autonome regionene (spes. Madeira) skapt stor splid i parlamentet og bidratt til å svekke regjeringens handlekraft. Et forbedret forhold til opposisjonen og til president Cavaco Silva er derfor svært viktig for regjeringen den kommende tiden.

Presidentvalgkampen i forkant av neste års presidentvalg er allerede i gang, og både poeten Manuel Alegre (PS) og AMI presidenten Fernando Nobre har annonsert sine kandidaturer. Både Alegre og Nobre anses å være venstresidens presidentkandidater, mens det antas at Cavaco Silva vil stille til gjenvalg som sentrum/høyres presidentkandidat.

Et annet sentralt innenrikspolitisk spørsmål er debatten rundt den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ble vedtatt i parlamentet tidlig i januar. Loven ble fremmet av sosialistpartiet, sammen med kommunistene og venstreblokken, mens høyresiden kjempet mot loven. Den nye ekteskapsloven, som har skapt en del kontrovers i det portugisiske samfunnet, gir homofile de samme rettigheter som andre når det gjelder ekteskap, men gir dem ikke rett til å adoptere barn.

Nok et tiltak som har vært viktig og omstridt i de to Sócrates - regjeringenes programmer har vært å reformere utdanningssektoren og innføre en evaluering av lærerne. Disse reformene møtte betydelig motstand blant lærerne, som mente at evalueringsforslaget var ineffektivt og byråkratisk, og denne debatten ble en tung belastning for Sócrates I-regjeringen. Etter valget ble den omstridte tidligere utdanningsministeren byttet ut med den mer dialogrettede Isabel Alçada, som tidlig innledet et tett samarbeid med fagforeningene for å utvikle en ny lærerevaluering. Dette førte til at regjeringen og fagforeningene kom til enighet om en kompromissløsning i januar og at reformene nå omsider kan settes i gang for fullt.

Utenrikspolitiske forhold

Utenrikspolitikk

Hovedprioriteringer i portugisisk utenrikspolitikk er EU-samarbeidet, de atlantiske forbindelser (forholdet til USA og NATO-samarbeidet), og forbindelsene med de tidligere kolonier, i første rekke Brasil og Angola. Tradisjonelt har det vært liten avstand mellom PS og PSD i utenrikspolitikken. 

EU

Portugal har vært medlem av EU siden 1986, og det portugisiske parlamentet ratifiserte Lisboa-traktaten med stort tverrpolitisk flertall i april 2008. Landet har høstet betydelige økonomiske fordeler av medlemskapet, og det er bred oppslutning om EU i befolkningen.

Portugal støtter aktivt opp om EUs klima- og energimål, og har arbeidet for at EU skal ta en lederrolle i klimaforhandlingene. Portugals havområder utgjør rundt 50 % av EUs økonomiske sone og EUs maritime politikk er således en naturlig hovedprioritering. EMSA (European Maritime Safety Agency) har sitt hovedkontor i Lisboa. 

USA

Portugal er, i likhet med Norge, atlantisk orientert, og er tradisjonelt lydhør overfor amerikanske synspunkter. Portugal var det første landet som sa seg villig til å ta imot fanger fra Guantanamo, og tok i fjor i mot to syriske fanger fra fangeleiren.

NATO og deltakelse i internasjonale operasjoner

Portugal har vært medlem av NATO siden alliansen ble etablert i 1949. Landet ligger ofte nær Norge i sentrale forsvarspolitiske spørsmål. Portugal legger stor vekt på å styrke samarbeidet og komplementariteten mellom NATO og EU. 

Det er en stor amerikansk flybase på Azorene (Lajes), og et hovedkvarter for NATOs felleskommando ligger i Oeiras ved Lisboa, der det for tiden tjenestegjør 8 norske offiserer. Kommandoen i Lisboa deler ansvaret for NATO Response Force med de to søster-hovedkvarterene i Brunssum og Napoli. Portugal har NATO-styrker i Kosovo, Afghanistan, og Somalia, EU-styrker i Bosnia-Herzegovina, Kosovo, Guinea-Bissau, Kongo, Somalia og Georgia, og FN-styrker i Libanon, Øst-Timor, Tsjad og Afghanistan.

De tidligere koloniene

Portugal beholdt sine kolonier i Afrika lengre enn noen annen kolonimakt, og førte i flere år blodige kolonikriger med tap av over 35.000 soldaters liv. Disse upopulære krigene var en hovedårsak til revolusjonen i 1974. I dag har Portugal gjenopprettet nære forbindelser med sine tidligere kolonier, og ser gode muligheter for kulturelt og økonomisk samarbeid, ikke minst med Angola og Brasil. Det er etablert et Samvelde av portugisisktalende land (CPLP) med sekretariat i Lisboa, som omfatter Portugal, Brasil, Øst-Timor, Angola, Mosambik, Kapp Verde, São Tomé og Principe og Guinea-Bissau. Hovedmålsettingen for CPLP er å fremme det portugisiske språk, som snakkes av over 240 millioner mennesker, samt å samarbeide om politiske, økonomiske og sosiale spørsmål. Storparten av Portugals utviklingsbistand, som utgjorde 0,27 % av BNP i 2008, går til de tidligere kolonier.   

BRIK

Selv om EU og USA utgjør hjørnesteinene i portugisisk utenrikspolitikk, har regjeringen i stadig større grad også rettet blikket mot nye aktører på den internasjonale arenaen. Portugal går derfor aktivt inn for å styrke sine relasjoner med BRIK-landene. På grunn av økonomiske og historiske bånd står Brasil naturlig nok i en særstilling, men Portugal har også vært opptatt av å styrke EUs forhold til Russland, India og Kina.