Valuta: Euro (€)
BNP: € 161 milliarder. (anslag 2009)
BNP vekstrate: -4,4 % (2009)
BNP per innbygger: € 21 652 (2009)
Arbeidsledighet: 10,8 % (juni 2010)
Etter snart to år med økonomisk krise, er den portugisiske økonomien sterkt svekket. Portugal regnes blant de såkalte PIGS-landene i eurosonen, og har kommet i søkelyset grunnet høyt budsjettunderskudd og stor utenlandsgjeld. Budsjettunderskuddet for 2010 var på 9,4 %, utenlandsgjelden forventes økt til hele 85 % i 2010 og arbeidsledigheten ligger nå på over ti prosent. Regjeringen la i februar fram et statsbudsjett som var et forsøk på å styrke den økonomiske veksten, begrense arbeidsledigheten og samtidig kutte budsjettunderskuddet. Grunnet sviktende tillitt i de internasjonale markedene, og konsekvensene av Hellas-krisen, ble regjeringen imidlertid raskt nødt til å presentere betydelige innstramningstiltak i sitt stabilitets- og vekstprogram (SVP), som ble oversendt til Brussel i mars. Til tross for at programmet ble rost som omfattende og ambisiøst, ble gjorde utviklingen i euroområdet det nødvendig at regjeringen i mai la fram ytterligere innstramningsforslag i SVP2. I tillegg har regjeringen forpliktet seg til å fortsette implementeringer av strukturreformer, blant annet på arbeidsmarkedet. Den økonomiske utviklingen er tett knyttet til utviklingen i resten av euroområdet og EU, og regjerinen har uttrykt sterk vilje til å bidra til økt økonomisk integrasjon og samordning.
Den økonomiske veksten i Portugal er i hovedsak drevet av vekst i eksporten. Som en liten og åpen økonomi er Portugal derfor svært avhengig av sine største handelspartnere, i første rekke Spania (ca. 30 % av handelen), dernest Frankrike og Tyskland. Den økonomiske krisen og nedgangen i disse økonomiene spesielt, samt lavere etterspørsel etter varer innenfor de to viktigste eksportsektorer; bildelproduksjon og deler til IT-industrien, har rammet landet hardt. Etter en skarp nedgang i 2009 (- 14,6 %) har eksporten steget noe i de første månedene av 2010. Tall fra juni, viser en overraskende sterk økonomisk vekst på 1,1 %, som er det høyeste i euroområdet. De fleste spår imidlertid at oppgangen vil være kortlevd, ettersom de omfattende innstramningstiltakene vil føre til redusert kjøpekraft og dermed lavere konsum. Siden krisen startet har flere bedrifter måttet redusere arbeidsstyrken eller stenge produksjonen. Arbeidsledigheten har steget kraftig det siste året og er nå på over ti prosent. De neste årene forventes derfor å bli harde for mange portugisere, ettersom arbeidsledigheten vil holde seg relativt høy og lønnsveksten forventes å være svakere enn prisveksten, samtidig som rentene forventes å øke. I tillegg har de to stabilitets- og vekstpakkene ført til at portugiserne også må leve med økte skatter og kutt i trygde- og sosialsystemet.
Den meget utfordrende økonomiske situasjonen er regjeringens hovedutfordring. Den forrige PS regjeringen gjennomførte en svært effektiv politikk for å redusere budsjettunderskuddet og fikk det ned fra 6 % av BNP i 2005 til 2,7 % av BNP i 2008. Derfor har man håp om at regjeringen også denne gangen vil få budsjettunderskuddet under kontroll. Denne gangen er regjeringen imidlertid i mindretall, og dermed avhengig av støtte fra det største opposisjonspartiet, PSD. Regjeringen har forpliktet seg til å få underskuddet ned på 7,3 % i 2010, 4.6% i 2011 og 2.8% i 2013. Samtidig vil regjeringen måtte bruke midler på å sikre arbeidsplasser og blant annet være forberedt på å fortsette å støtte bilindustrien, som er en nøkkelarbeidsgiver og -eksportør i Portugal, samt å hjelpe svake banker, selv om Portugal har hatt en relativt regulert økonomi og i mindre grad enn andre vesteuropeiske land har måttet gripe inn i banksektoren.
Regjeringen opprettholder sin målsetning om at 45 % prosent av landets totale elektrisitetsforbruk skal komme fra fornybare energikilder, og investerer derfor i prosjekter innen vann-, vind-, bølge- og solkraft, samt produksjon av biomasse.
Sócrates I regjeringen gjennomførte en rekke omfattende reformer av offentlig forvaltning (både innen helse-, justis-, og utdanningssektoren), og det ser ut til at også Sócrates II vil videreføre reformarbeidet. Selv om reformene vil være mindre populære og møte større motstand i tider med lavkonjunktur, kan slike reformer være viktige nettopp fordi de kan bidra til reduksjon av underskuddet og styrke Portugals konkurransekraft.