Portugal. Landnotat om samfunnsansvar. November 2009.
Portugal var en av grunnleggerne av ILO i 1919, men kom relativt sent på banen når det gjelder bevissthet og interesse for spørsmål knyttet til bedrifters samfunnsansvar (CSR). Interessen for CSR blant portugisiske selskaper har de siste årene vokst. Portugal har etter revolusjonen i 1974 etablert en streng arbeidslovgivning og har i forhold til andre europeiske land et høyt antall bedrifter som frivillig sertifiserer seg som CSR-bedrifter. Portugisisk lovgiving skiller seg derfor i dag i liten grad fra norsk når det gjelder samfunnsansvar.
Samfunnsforhold bedrifter bør være oppmerksomme på
Det er full organisasjonsfrihet i Portugal og landet har flere sterke fagforeninger. De to største er União Geral de Trabalhadores (UGT) og Conferderação Geral dos Trabalhadores Portugueses (CGTP-IN). Man antar at mellom 15 og 25 % av de portugisiske arbeiderne er fagorganiserte, men antallet organiserte ser ut til å synke. De to største fagforeningene er svært aktive og setter stadig dagsorden for politikerne. Fagforeningene har bidratt til et omfattende vern av arbeidstakere i Portugal, og de har stoppet flere av regjeringens forsøk på å skape et mer fleksibelt arbeidsmarked. Det er derfor vanskelig å si opp arbeidstakere i Portugal og det har utviklet seg en praksis der stadig flere kun får midlertidige ansettelser.
Barnearbeid var lenge et problem i Portugal, men lovgiving og aktiv bekjempelse og bevisstgjøring har gjort dette til et marginalt fenomen i dag. Mellom 8% og 12% av portugisiske barn kan likevel defineres som arbeidere, selv om barnearbeid for barn under 16 år er ulovlig. Disse sakene gjelder stort sett ungdom som er involvert i små familiebedrifter og som arbeider i tillegg til å gå på skole. Portugal har ratifisert de fleste internasjonale avtaler om barnearbeid (Bl.a. FNs barnekonvensjoner (1989), ILOs konvensjon nr 138 (minstealder for arbeidstakere) og 182 (forbud mot og bekjempelse av de mest alvorlige formene for barnearbeid), og det europeiske sosialcharteret).
Kampen mot menneskehandel og tvangsarbeid er høyt prioritert i Portugal. Tvangsarbeid er i økende grad et problem også i Vest-Europa, og i Portugal har man opplevd eksempler på at illegale innvandrere tvinges til å arbeide under slavelignende forhold. Det er først og fremst ufaglærte arbeidere, spesielt illegale innvandrere som kommer via Spania fra Romania og Thailand, og som arbeider i jordbrukssektoren, tekstilindustrien eller byggebransjen, som rammes. Uformelle rekrutteringsveier og midlertidige rekrutteringsbyråer (som har tredoblet i antall i løpet av de siste årene) spiller en nøkkelrolle innen menneskehandel og tvangsarbeid . Dette er et problem som aktivt forsøkes bekjempet av portugisiske myndigheter.
Arbeidsstandardene i Portugal er forholdsvis gode. Arbeidsuken er på 40 timer for flertallet av arbeiderne (60 %), men én av fire arbeidere oppgir at de arbeider mer enn 40 timer i uken (Dette gjelder spesielt hotell- og restaurantsektoren der over 50 % oppgir at de arbeider mer enn 41 timer i uken). Arbeid utover fast arbeidstid skal etter loven betales som overtid, samt at arbeidstaker har rett på betalt avspasering (normalt 25% av den overtiden som er arbeidet). Dersom overtiden er gjort på en feriedag har arbeideren rett på en ekstra feriedag en av de første tre arbeidsdagene. Mange selskaper tilbyr også medisinske tjenester til sine arbeidere, og studier viser at de aller fleste mener at de får tilgang til tilstrekkelig verneutstyr gjennom arbeidsgiver.
Selv om Portugal har en av de høyeste andelene i Europa når det gjelder kvinners aktivitet i arbeidslivet, har ikke likestillingen kommet like langt som i mange andre europeiske land, og det er fortsatt stor mangel på kvinner i ledende stillinger. En likere fordeling av kjønnene er derfor et hovedfokus for flere av de aktørene som arbeider med CSR i Portugal. Når det gjelder fødselspermisjon har ordningene blitt bedre de siste årene, men er enda ikke på nivå med Norge. Portugisiske foreldre kan velge mellom 120 dagers fødselspermisjon med full lønn, eller 150 dager med 80% lønn, eller 180 dager med 83% lønn ( dersom mor og far deler permisjonen og begge har minst 30 dagers permisjon).
Portugals miljølovgiving er i stor grad underlagt den felles EU lovgivingen på feltet. Selv om Portugal på mange områder er en forkjemper for at EU skal føre en ambisiøs miljøpolitikk, har landet, sammen med land som Frankrike, Italia, Irland, Spania og Hellas, blitt kritisert for ikke å gjennomføre EUs miljølovgiving fullstendig. Det er særlig på områder som naturressurser og avfallshåndtering at det er problemer med gjennomføringen i nasjonal lovgivning . I 2008 truet Kommisjonen Portugal og Hellas med bøter dersom de ikke tok tak i problemer knyttet til gjennomføringen av lovverket, men dette er også en utfordring som er høyt prioritert av den sittende regjeringen.
Aktiv og passiv korrupsjon er forbudt ved lov i Portugal, som i alle EU-stater, og Portugal ratifiserte Europarådets Straffekonvensjon mot Korrupsjon i 2001 og har deltatt i EUs anti-korrupsjonsgruppe siden 2002. I nasjonalt lovverk har korrupsjon en strafferamme fra 1 til 8 års fengsel. Korrupsjon er et sentralt tema i den portugisiske samfunnsdebatten, og korrupsjonsbekjempelse er en av regjeringens hovedsatsningsområder. Flere korrupsjonssaker, i hovedsak knyttet til sentral/lokaladministrasjonen, har fått bred dekning i lokale media. I Transparency Internationals rapport for 2009 kommer det fram at hele 73 % av den portugisiske befolkningen mener at regjeringen er ineffektiv i sin bekjempelse av korrupsjon. Likevel er det kun 2 % som oppgir at de har blitt tilbudt bestikkelser i løpet av de siste 12 månedene. Dette er på linje med Norge og ett av de laveste tallene i Europa.
Portugal er et lite land der nettverk og kjennskap kan være avgjørende, og dette kan være spesielt utfordrende for utenlandske bedrifter uten lokalt nettverk. Byråkrati og stasforvaltning preges av treg saksgang og det antas at vennetjenester benyttes relativt utstrakt for å få fortgang i konkrete saker. Lokaladministrasjonene har vært spesielt rammet av korrupsjon i form av brudd på anbudsregelverket når det gjelder utførelsen av offentlige arbeider. Alle kommunene har nå imidlertid blitt pålagt å utarbeide konkrete planer for hvordan korrupsjonen skal bekjempes. Videre ser man at stadig flere korrupsjonssaker avdekkes nå som flere bedrifter blir bevisste på sitt samfunnsansvar og ønsker å ta tak i problemet.
Kontaktinformasjon til relevante nettverk, organisasjoner og rådgivere
1. Ansvaret for CSR er i Portugal relativt fragmentert, men i hovedsak delt på økonomi- og innovasjonsdepartementet og departementet for arbeid og sosial solidaritet. Disse to departementene har opprettet en fast arbeidsgruppe som bidrar til å koordinere det arbeidet som skjer på feltet, og begge departementene er vanligvis representerte i de EU-organ der CSR-relaterte spørsmål diskuteres.
Kontaktperson i økonomi og innovasjonsdepartementet: Seniorrådgiver António Victor Carreira de Oliveira, Avdeling for økonomisk aktivitet, 21 791 91 00, antonio.oliveira@dgae.min-economia.pt
Kontaktperson i departementet for arbeid og sosial solidaritet:
Seniorrådgiver Odete Severino, 21 311 49 00, Odete.Severino@gep.mtss.gov.pt
2. Associação Industrial Portuguesa (AIP), (www.aip.pt) Næringslivsorganisasjonen i Portugal.
Kontaktperson: Prosjektleder Helena Caiado, hcaiado@aip.pt, 213 601 688
3. BCSD Portugal (Conselho Empresarial para o Desenvolvimento Sustentável) (www.bcsdportugal.org), er den portugisiske delen av WBCSD (World Business Council for Sustainable Development) og det største CSR nettverket i Portugal. BCSD ble etablert i 2001 av bedriftene Sonae, Cimpor og Soporcel. Nettverket har i dag totalt 120 medlemsbedrifter og blant dem er ANA, ABB, AXA, Banco BPI, EDP, Ericsson.
Kontaktperson: Generalsekretær Luís Rochartre, Tlf: 217 819 001, luis.rochartre@bcsdportugal.org
4. Responsabilidade Social Empresarial (RSE) Portugal (www.rseportugal.org) ble etablert I 2002 og erstatter “The Portuguese Business Network for Social Cohesion” som var et mindre nettverk for førts og fremst offentlige bedrifter. RSE Portugal er nå en av de ledende organisasjonene for CSR i Portugal og arbeider for å bygge bru mellom hovedaktører I privat sektor for å fremme samfunnsansvar. Nettverket har 15 medlemmer og blant dem er Microsoft, Banco Espirito Santo, IBM, Millennium BCP, Manpower, Nike, Delta, PT Communicações og KPMG.
Kontaktperson: Ribeiro Mendes, 213 529 101, frmendes@rseportugal.org
5. Grace (www.grace.pt) ble etablert i 2000 av en rekke multinasjonale selskaper som den første frivillige organisasjonen i Portugal som arbeidet for å fremme CSR. Nettverket har i dag 40 medlemmer.
Kontaktperson: Conçecão Zagalo, Tlf: 213 715 41/ 915602162, czagalo@grace.pt
Ambassaden og INs tilbud til norske bedrifter
Ambassaden kan bidra med å sette bedrifter i kontakt med ressurspersoner på feltet innen offentlig forvaltning, samt bistå når det gjelder spørsmål om lovverk og regler og gi bedrifter generell informasjon of CSR-forhold i Portugal. Innovasjon Norge kan bistå bedrifter når det gjelder konkrete spørsmål knyttet til CSR og bedriftsetablering i Portugal, og bistå norske bedrifter med å komme i kontakt med nyttige personer innen næringslivsorganisasjoner/nettverk på feltet.
Oversikt over aktiviteter i regi av ambassaden
Ambassaden og Innovasjon Norge arrangerte et møte for de norske bedriftene (NOP-rådet) i Portugal 6. november med fokus på bedriftenes samfunnsansvar. Her ble den norske strategien lagt frem av Lars Henrik Knutrud fra Næringslivsseksjonen i UD, og Helena Caiado fra AIP (tilsv. NHO) presenterte Portugals arbeid med CSR.