Portugal. Bedrifters samfunnsansvar (CSR).
Portugal var en av grunnleggerne av ILO i 1919, men kom relativt sent på banen når det gjelder bevissthet og interesse for spørsmål knyttet til bedrifters samfunnsansvar (CSR). Portugal har etter revolusjonen i 1974 etablert en streng arbeidslovgivning og har etter hvert et høyt antall bedrifter som frivillig sertifiserer seg som CSR-bedrifter. Interessen for og bevisstheten om samfunnsansvar hos selskaper innen en lange rekke sektorer er nå økende, og det er mye aktivitet på feltet, herunder kompetanseheving og årlige CSR-rapporter. I dag ser en også større grad av innsyn og en offentlighet som er mer oppmerksom på CSR-spørsmål.
Den mest markante fremgangen registreres innen feltene miljø og utvikling av sivilt samfunn, herunder partnerskap mellom bedrifter og frivillige organisasjoner. I dag eksisterer det også et omfattende CSR-nettverk, Rede Nacional de Responsabilidade Social (RSO PT), bestående av offentlige institusjoner, private selskaper, universiteter og frivillige organisasjoner, som har som mål å fremme realiseringen av portugisiske bedrifters samfunnsansvar.
Samfunnsforhold bedrifter bør være oppmerksomme på, jf. FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/csr/Stm10_2008-2009-kortversjon_web.pdf):
Menneskerettigheter
Bedrifter skal støtte internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og sikre seg at de ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd. Portugisisk næringsliv er meget aktivt i utlandet, særlig i andre portugisisk-talende land, som Angola, Brasil, Kapp Verde og Mosambik, og i Nord-Afrika. Næringslivet selv understreker at de samme standardene gjelder i utlandet som i Portugal. Det er mulig for bedriftene å sertifisere seg mht. anstendige vilkår for ansettelse, opplæring, HMS, osv. (SA8000). Bedriftenes representanter peker på at i en del tilfeller yter selskapene større bistand til lokalsamfunn i andre land enn de gjør i hjemlandet. På Kapp Verde er det for eksempel bedrifter som bistår de ansattes familier med mat, barnehagetilbud og utdanning.
Arbeidsstandarder
Selskaper skal overholde organisasjonsfriheten og sette en stopper for tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering i arbeidslivet. I Portugal er det full organisasjonsfrihet, og landet har flere sterke fagforeninger. De to største er União Geral de Trabalhadores (UGT) og Conferderação Geral dos Trabalhadores Portugueses (CGTP-IN). Det antas at mellom 15 og 25 % av de portugisiske arbeidstakerne er fagorganiserte, men antallet organiserte ser ut til å synke. De to største fagforeningene er svært aktive og har bidratt til et omfattende juridisk vern av arbeidstakere i Portugal. Grunnloven gir klare arbeidstakerrettigheter, og det er meget vanskelig å si opp arbeidstakere uten omfattende kompensasjon. I dag får derfor stadig flere kun midlertidige ansettelser. Enkelte analytikere mener dette vernet virker mot sin hensikt og gjør landets konkurransekraft utsatt. Arbeidsministeriet legger nå opp til en endring av loven som regulerer ansettelsesforhold, herunder en reduksjon av kompensasjonskravene ved oppsigelse. Næringslivets interesseorganisasjoner er også aktive i trepartsdialogen, og de største sammenslutningene (AIP og AEP) har nå dannet et felles forbund, Confederação Empresarial de Portugal (CEP), som skal representere underorganene i den sosiale dialogen med staten og arbeidstakerforeningene.
Et økende problem i dag er internasjonal menneskehandel, og regjeringen har derfor lansert en ny handlingsplan (2011-13) for å bekjempe fenomenet. I Portugal var det i 2009 17 bekreftede ofre for menneskehandel av et antall på 84 identifiserte som potensielle ofre, men det antas at det er høye mørketall. De fleste av ofrene har portugisisk, brasiliansk eller rumensk nasjonalitet. Den første nasjonale handlingsplanen (2007-2010) har bidratt til økt offentlig og politisk bevissthet og kunnskap om temaet. I tillegg er det opprettet et senter for beskyttelse av ofre for menneskehandel og deres barn. Hovedfokuset i den andre hovedplanen er å opprette en mer integrert og tverrfaglig politisk ramme for arbeidet, der styrket etterforskning og rettsforfølgelse, samt internasjonalt samarbeid, inngår som sentrale elementer. Som en nasjonal oppfølging av et EU-vedtak i 2009 er en dessuten i ferd med å utvikle et nettverk av offentlige og private institusjoner som arbeider med spørsmål knyttet til menneskehandel.
Barnearbeid var lenge et problem i Portugal, men ratifisering av internasjonale konvensjoner, nasjonal regulering og aktiv bekjempelse har gjort dette til et marginalt fenomen i dag. Fra å ha 48 000 barn i arbeid i 1996 (først og fremst i familiebedrifter), kunne Portugal i 2006 registrere 13 tilfeller av barnearbeid.
Miljø
Portugals miljølovgiving er i stor grad underlagt EUs felles regelverk på feltet, og den sentrale nasjonale loven for miljøvern er fra 1987. I følge næringslivet er dagens miljøreguleringer gode, men de kunne i sterkere grad vært overvåket av myndighetene. Ansvaret for denne oppfølgingen er delegert fra nasjonalt til regionalt nivå, selv om Ministeriet for økonomi, innovasjon og utvikling har en koordinerende funksjon. Hovedprioriteringer for næringslivet på miljøfeltet i dag er fornybar energi, god infrastruktur og energieffektivitet, samt gjennomføring av miljøstandarder og kompetanseheving. Selskaper kan i dag sertifiseres for ulike standarder innen miljøforvaltning (ISO14000).
Anti-korrupsjon
Bedrifter skal motarbeide alle former for korrupsjon. Aktiv og passiv korrupsjon er forbudt ved lov i Portugal, som i alle EU-stater, og Portugal ratifiserte Europarådets Straffekonvensjon mot Korrupsjon i 2001 og har deltatt i EUs anti-korrupsjonsgruppe siden 2002. I nasjonalt lovverk har korrupsjon en strafferamme fra 1 til 8 års fengsel. Korrupsjon er et sentralt tema i den portugisiske samfunnsdebatten, og korrupsjonsbekjempelse er en av regjeringens hovedsatsningsområder. Flere korrupsjonssaker, i hovedsak knyttet til offentlig forvaltning, har fått bred dekning i media. I følge Transparency International sin rangering for 2010 kommer Portugal på 32. plass, basert på befolkningens oppfatning av grad av korrupsjon i samfunnet (Danmark, New Zealand og Singapore på 1., Norge 10., og Spania 30.). Innen EØS-området havner Portugal på 19. plass etter Spania.
I Transparency Internationals rapport for 2010 (Global Corruption Barometer) kommer det fram at 83 % av den portugisiske befolkningen mener at korrupsjonen i landet har økt de siste tre årene, i motsetning til 72 % i 2005 (Norge hhv. 61% og 64 %; Spania hhv. 73 % og 52 %). Det er de politiske partiene, etterfulgt av parlamentet, som oppfattes som de mest korrupte institusjonene, mens utdanningssystemet og dernest religiøse institusjoner oppfattes som de minst korrupte. Det er imidlertid kun 3 % som oppgir å ha gitt en bestikkelse i løpet av de siste 12 månedene (Norge 1 %; Spania 5 %). Videre synes 66 % av befolkningen at den portugisiske regjeringen er ineffektiv i sin bekjempelse av korrupsjon, mot 9 % som synes den er effektiv, og det er media som innehar størst tillit som korrupsjonsbekjempende institusjon.
Portugal er et lite land der nettverk og bekjentskap kan være avgjørende, og dette kan være spesielt utfordrende for utenlandske bedrifter uten lokalt nettverk. Byråkrati og justisvesen preges av treg saksgang, og det antas at vennetjenester benyttes relativt utstrakt for å få fortgang i konkrete saker. Mangel på kompetanse kan også være en forverrende faktor.
Lokaladministrasjonene har vært spesielt rammet av korrupsjon i form av brudd på anbudsregelverket når det gjelder utførelsen av offentlige arbeider. Alle kommunene har nå blitt pålagt å utarbeide konkrete planer for hvordan korrupsjonen skal bekjempes. I 2006 ble det på nasjonalt nivå foreslått en lovpakke for å bekjempe korrupsjon, men den ble avvist av parlamentet. I 2010 ble det så nedsatt en parlamentarisk komité som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til lovendringer og tiltak som ville bidra til korrupsjonsbekjempelse. Følgelig ble en lovpakke vedtatt i august 2010, der reglene for politiske og administrative stillinger, hemmelighold for banker og beskyttelse av vitner strammes inn, så vel som det juridiske regimet for finansielle institusjoner.
I 2008 opprettet regjeringen et Råd for bekjempelse av korrupsjon. Alle offentlige institusjoner er forpliktet til å lage årlige organisasjonsplaner for korrupsjonsbekjempelse som oversendes Rådet. En ser ellers at stadig flere korrupsjonssaker avdekkes etter hvert som bedrifter, media og offentlighet blir mer bevisst temaet.
Kontaktinformasjon til relevante nettverk, organisasjoner og rådgivere
1. Ansvaret for bedrifters samfunnsansvar i Portugal spredt over flere instanser, men i hovedsak fordelt på Ministeriet for økonomi, innovasjon og utvikling og Ministeriet for arbeid og sosial solidaritet. Disse to departementene har opprettet en fast arbeidsgruppe som bidrar til å koordinere arbeidet som skjer på feltet, inkl. sektorvise monitoreringssystem, og begge departementene er vanligvis representerte i de EU-organene der CSR-relaterte spørsmål diskuteres, mens førstnevnte møter i OECD-sammenheng. For øvrig arrangeres det en årlig nasjonal CSR-uke; for 2011 lagt til mai.
Kontaktperson i Ministeriet for økonomi, innovasjon og utvikling: Seniorrådgiver António Victor Carreira de Oliveira, Avdeling for økonomisk aktivitet, 217919100, antonio.oliveira@dgae.min-economia.pt.
Kontaktperson i Ministeriet for arbeid og sosial solidaritet: Seniorrådgiver Odete Severino, 213114900, odete.severino@gep.mtss.gov.pt.
2. Confederação Empresarial de Portugal (CIP, inkl. AIP og AEP) er et av næringslivets hovedorganisasjoner i Portugal. Sammenslutningen har et utstrakt CSR-arbeid og har vært engasjert på feltet i lang tid.
Kontaktperson: Prosjektleder Helena Caiado, 213601688, hcaiado@aip.pt.
3. BCSD Portugal - Conselho Empresarial para o Desenvolvimento Sustentável er den portugisiske delen av World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) og det største CSR-nettverket i Portugal. BCSD Portugal ble etablert i 2001 av bedriftene Sonae, Cimpor og Soporcel. Nettverket har i dag totalt 130 medlemsbedrifter, herunder store selskaper som ABB, BES, CGD, Delta, EDP, Ericsson, Galp, KPMG, Siemens og Vodafone.
Kontaktperson: Generalsekretær Luís Rochartre, 217819001, luis.rochartre@bcsdportugal.org.
4. Grace - Grupo de Reflexão e Apoio à Cidadania Empresarial ble etablert i 2000 av en rekke multinasjonale selskaper som den første frivillige organisasjonen i Portugal som arbeider for å fremme CSR og sosial utvikling. I dag inkluderer nettverket sammenslutningen Responsabilidade Social Empresarial Portugal (RSE) og har totalt 72 medlemmer, deriblant Accenture, BES, Citi, Delta, DHL, Hill&Knowlton, IBM, IKEA, Pfizer, Vodafone, og Xerox.
Kontaktperson: Conçeicão Zagalo, 21371541/915602162, czagalo@grace.pt.
5. TI - Transparência e Integridade, Associação Cívica er det portugisiske kontoret til Transparency International, etablert i 2010.
Kontaktperson: Luis de Sousa, 910732907, luis.sousa@ics.ul.pt.
Ambassadens tilbud til norske bedrifter
Ambassaden kan bidra med å sette bedrifter i kontakt med ressurspersoner på feltet innen offentlig forvaltning, næringslivet og sivilt samfunn, samt bistå når det gjelder spørsmål om lover og regler vedrørende CSR. Se også Innovasjon Norges informasjon om samfunnsansvar i næringslivet: www.innovasjonnorge.no/Om-oss/Samfunnsansvar-i-naringslivet/.
Oversikt over aktiviteter i regi av ambassaden
Ambassaden har ikke utført noen særskilte aktiviteter knyttet til CSR i 2010, men holdt et større seminar om CSR med representanter fra norske myndigheter og bedrifter, samt fra AIP (CIP), i 2009.